Å eldes med stil

Miljøsynder på kropps-/forfengelighets-hudpleiefronten innrømmes først:
1. Jeg bruker tørrshampo annenhver dag.
2. Jeg eier 20 flasker neglelakk.
3. Jeg kjøper shampo og balsam ut fra et prisperspektiv.
4. Jeg aner ikke om mascaraen min er testet på dyr. 
5. Jeg dusjer så lenge jeg kan.

Denne sexy looken skaper ikke seg selv.

Et raskt googlesøk på Miljøgifter+Sminke+Hudpleie er dyster og sammensatt lesning. "Disse miljøgiftene har du i kroppen din", "alt du trenger å vite om økologisk sminke", "10 produkter du bruker hver dag som er giftige", "gift i kosmetikk"... Lista er så lang at jeg et sekund vurderer å droppe hele miljøtanken og heller klikke inn på googletreffet med tittelen "Har dere noen gang fått lov til å sminke typen/mannen?" fra klikk.no...

Its a jungle out there. Jeg ønsker å gjøre det som er rett, men jeg har bare tid til å se ett program med fokus på etiske dilemmaer i sminkeindustrien per måned. I tillegg er det vanskelig å vite hva man skal tro på.


I dag har jeg bursdag. Jeg blir 36 år. En av elevene mine sa til meg at jeg så ut som jeg var 25. Da ble jeg glad, og sa til ham at "det er det lureste du kan si til ei dame!". Da smatt en annen elev inn: "Du ser ut som du er 10". Njææææ, fullt så mye bør man ikke underdrive.

Men, hvorfor blir jeg glad for å se ut som jeg er 25? Hele ungdommen drømte jeg om å få noe som kunne ligne på pupper under genseren, og i tiden før jeg fylte 18, brukte jeg mye tid på å øve meg på å legge hodet på skrå, myse og ligne på den litt eldre bestevennina mi sitt bilde på legitimasjonen. Jeg savner heller ikke det å være 25. 25-årsdagen min var den første gangen jeg kjente på noe som kan kalles aldersangt. Et kvart hundreår var gått. ET KVART HUNDREÅR! En fjerdedel av mine tilmålte maks hundre år var gått!

Jeg tror ikke angsten lå i hvorvidt kroppen nå skulle eldes, men mer i hvor lite jeg følte jeg hadde oppnådd på disse første 25 årene av livet mitt. Men dette er et sidespor. Hovedsporet mitt handler om det å være miljøvennlig og samtidig være vakker. Eller i hvert fall så vakker som jeg kan være, utgangspunktet tatt i betraktning.

Jeg tenker ofte på det. Jeg vil egentlig ikke bry meg om hvordan jeg ser ut, men jeg klarer ikke bestandig å la være. Herfra og ut går alt nedover. Mannen i huset blir finere dag for dag, mens jeg jevnlig møter mine egne kroppsdeler i speilet  og tenker: Du trenger hjelp!

Iblant hjelper jeg tyngekraften ved å stå litt opp ned.

Mange sier at man må eldes med stil. Det er ikke lett. Jeg vet ikke engang hva det betyr. Å eldes med stil? For noen handler det om å møte hver rynke med et smil, for andre om ta bittelitt botox og for noen om å stramme opp så godt det lar seg gjøre med både kniv og laser. Men hvor stilig det er med helt stram ansiktshud og øyne som er nærmere hårfestet enn nesa, vet jeg jammen ikke.

Uansett har jeg i utgangspunktet ikke all verden til stilsans, så jeg tror bare jeg må ta aldringen som den kommer. Og siden jeg uansett havna ti meter fra det stedet jeg egentlig tenkte å havne i blogginnlegget, så passer det godt å avslutte der jeg starta, nemlig med en liste over de fem tingene som gjør at jeg kan være vakker, ren og velstelt, og samtidig være bittelitt snill mot miljøet: 

1. Jeg bruker kaffegrut som skrubb. NB! NB! Vask dusjen godt etter bruk!
2. Jeg klipper opp flasker med shampo, såpe, krem osv for å tømme dem totalt, før jeg kaster dem ( i riktig avfallsbeholder selvsagt).
3. Jeg bruker menskopp.
4. Barna mine dusjer en gang i uka. Cirka. Men de lukter godt altså..
5. Jeg har sjelden tid til å fjerne neglelakken jeg legger, så i stedet for å bruke giftig neglelakkfjerner lar jeg rett og slett neglelakken slites av, eller lar neglen vokse såpass av lakker forsvinner av seg selv.   Begge deler ser ekstremt pent ut!