Den dagen

Det er den dagen. Den dagen som starter litt skjevt. Hvor mørket er litt ekstra mørkt og dyna litt ekstra tung. Den dagen da alle gode forsetter forsvinner ut av vinduet som dugg for ei stadig kortere tilbakevendende sol. Den oktoberdagen da følelsen fra sommeren blir stadig svakere og den lange vinteren foran deg virker å aldri ta slutt. Den dagen du bare ønsker at skal gå over.

Den morgenen du ikke har lagt fram klær til verken deg selv eller de små før du la deg kvelden før, og du løper rundt i huset uten mål og mening mens du leter etter sokker, ulltrøyer og klær uten hull og flekker. Og han som skal i barnehagen vil ha med seg en yoghurt, men du ikke har noen yoghurt, men han VIL ha det og hvis vi ikke har det, da vil han i hvert fall ha med seg en banan, men det har vi heller ikke, og da vil han ha med en bil, men det får han ikke for da kan han miste den, men han roper høyere enn deg og får ta den med seg likevel. Og du søler tannkrem på genseren mens du pusser tenner og roper til resten av familien at "nå må de forte seg for vi har det TRAVELT!".

Den formiddagen da all undervisning blir tatt på sparket, du skriver uforståelige ord på tavla, starter i feil ende av resonnementet og "vær stille mens jeg snakker" går på repeat og du forlater hver undervisningstime med forståelsen av at ikke en eneste elev fikk med seg hva som egentlig var målet med det som skjedde i klasserommet.

Den ettermiddagen da alle skal på hver sin aktivitet og to av aktivitetene kræsjer, minstemann ikke liker middagen og du har en skallebank som har forplantet seg fra skuldrene, opp i nakken for så å sette rot midt mellom øynene dine.

Den kvelden da du oppdager at ingen har tatt opp brød og at kjøleskapet mangler alt av pålegg og at den eneste frukten i bollen på benken er en appelsin som er bittelitt for bløt og som ingen av barna kan ha med seg på skolen uansett fordi noen i klassen er allergiske mot sitrusfrukt.

Har du en sånn dag? Husk at alt går over. Og at sola snart snur. Og at alle de tingene som virker så store i utgangspunktet egentlig er veldig små. Og at selv om liten tue kan velte stort lass, så kan de aller fleste lass losses på hengeren på nytt og den sokken du mistet midt i trappa på vei ned på vaskerommet og som har ligget der i mange dager, til slutt ender opp i skittentøyskurven og havner i vaskemaskinen og kommer ut igjen ren og fin. Og at ingen har dødd av å komme på skolen med to forskjellige sokker, eller på jobb med litt tannkrem på genseren eller hjem fra barnehagen med en mindre lekebil enn man dro med.

Og en dag sitter man sikkert og tenker: Hvorfor gikk alt over så fort?

Gjør det sjøl! Del två!

Hvis dere syntes det forrige GDS (gjør det sjøl)-innlegget var redesign på lavt nivå, så kan jeg forsikre dere om at dette er redesign på ekstremt lavt nivå.


Dette prosjektet tok meg mindre enn tre minutter. Det er inkludert den tida jeg brukte på å sette på passende musikk til arbeidet.

Det du trenger: 
- En potteplante som mora di ikke vil ha lenger, og som hun derfor plasserer innenfor ytterdøra di en dag du er borte.
- En boks som mangler lokk. Her kan du selvfølgelig være superkreativ og bruke en boks som faktisk har lokk, men rett og slett ta det av og oppbevare det i en skuff til du skal bruke boksen som boks igjen. Ja, jeg vet dette er revolusjonerende og spenstig.
- En plastpose for å ha rundt potta slik at du kan vanne planten en gang i året uten at det renner vann ut på benken.

Fremgangsmåte: 
1. Sett fram alt du behøver på kjøkkenbenken.
2. Informer familien om at du trenger ro rundt deg for å gjennomføre dette prosjektet.
3. Plasser potta med plastposen rundt oppi boksen.
4. Oppdag at boksen er for liten for potta.
5. Ignorer det faktumet.
6. Skjul plastposen ved å dytte den  ned under kanten på boksen.

Og sluttresultatet:

Ja, jeg vet at man ser den grønne plastposen om man ser veldig nøye på bildet, men jeg nyter som oftest synet av grønnplanter på avstand. 

Og hva gjør egentlig dette innlegget på en blogg om å redusere fotavtrykket? Boksen er et loppefunn og blomsten er en gave. Og plastposen som er oppi boksen, kommer jeg selvfølgelig til å bruke til søppelpose den dagen blomsten sier farvel til livet grunnet for lite vann over en lengre periode.

It's not quite me again!

Dagene går sakte når man har ferie. Det er en jevn strøm av «Stå opp. Spise. Sole seg. Spise. Trene. Sole seg. Spise. Legge barn. Drikke vin. Legge seg». Alt for mye tid til å tenke. En dag kom jeg til å tenke på et kurs jeg var på med jobben, hvor vi ble satt i grupper og bedt om å finne våre 3 signaturstyrker. Altså våre tre mest markante personlighetstrekk. Jeg valgte meg håp, selvbeherskelse og disiplin. Resten av gruppa mente humor var deres sterkeste trekk. Jeg nekter å identifisere meg med mennesker som ser på det å le som en kvalitet.  

Rettelse: Jeg byttet ut håp med rettferdighetssans. Folk får som de fortjener.  

Handlelister, ønskelister og taklister.

Dette innlegget skal handle om lister. Ikke den typen vi har rundt vinduene, men de vi skriver på ark og henger opp på kjøleskapet, sender til julenissen eller tar med på butikken.

I boka Naiv.Super (1996), prøver hovedpersonen å skape en viss oversikt over tilværelsen ved å lage lister over ulike aspekter ved livet sitt. Jeg har også en hang til å skrive lister. Det er ikke bestandig like populært. Lister over ting snekkeren bør gjøre, for eksempel.

Meg: "Jeg har skrevet ei liste med ting vi bør få ferdig hjemme før jul"
Han: "Ikke gjør det!"
Meg: "Jeg gjør det for å hjelpe!"
Han: "Det hjelper ikke å skrive lister. Det må gjøres..."...

En av listene som virkelig fungerte, var lista vi skrev med middagsmat minstemann liker. Dette kom som et resulat av en lang rekke middager som startet med en femåring som pekte på alt han ikke likte på middagsbordet. Derfor satte vi oss ned og skrev ei liste med tittelen "Husets mest kresne liker dette!", og da han ramset opp både fisk med sprøstekt hale, pizza, bestefars kjøttsuppe, blomkål osv, så viste det seg at han faktisk likte ganske mye.

Lister er en fin måte å skape oversikt på. Både ønskelister, middagslister og handlelister. Og vinduslister gjør jo også sitt til at stua straks ser litt koseligere ut. En gang i tiden hadde jeg ei bok ved siden av senga mi, hvor jeg hver dag skrev en liste med fem positive ting som hadde skjedd den dagen. Og i dag presenterer jeg lista

 "Fem positive konsekvenser ved å redusere fotavtrykket. Litt."

1. Man får satt sin kreativitet på prøve. Innpakningspapir er jo en av de få tingene vi ikke kan resirkulere/bruke på nytt. Så det har jeg så godt som slutta med. Og nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Eller til å pakke inn gaver i det man har for hånden. Feks i en side av et utlest ukeblad.

2. Man sparer tid. For eksempel ved å bruke bruktbutikkene som finnes på ethvert tettsted. Her kan man handle både klær, lamper, gamle donaldblader og bestikk i samme butikk. I tillegg til at det er tidsbesparende, så er det også ganske morsomt. Det å måtte lete litt før man finner det man har lyst på (og enda større glede når det faktisk passer) gir høy grad av tilfredsstillelse.

Tenk å kjøpe seg ei ulljakke og et piano på samme butikk!

3.  Man blir mindre kresen. Alle i familien elsker bestefars kjøttsuppe, men han lager ca ti liter hver gang, og selv med fem storspisere i familien, blir det suppe til lunsj en del dager etter.

4. Man sparer penger.


5.  Man blir sprekere. I hvert fall litt.

Kjøkkenhagen

I dag slår jeg et slag for nettopp den!

Og hvis du tror dette er min, så tar du feil. Den tar seg best ut på avstand. Dette er mine foreldres kjøkkenhage. Den inneholder:
- Gulrøtter
- Kålrabi
- Jordbær
- Tedes (eller poteter, om du vil).

Det er lite som smaker så godt som gulrøtter rett fra jorda, tørka av på gresset og spist på stedet.


Så: bruk søndagen til å plukke noe (enten i din egen eller noen andres hage)!