Month of minimal!

På norsk: Minimal måned!

Nå er det kanskje mange som tenker på minimeringen av egen kropp, som mange satser på i januar og deler av februar. Denne trenden har jeg fremdeles ikke hoppet på (eller rett og slett hoppet av, for mange år siden). Min minimalistiske måned handler om ting. En del av det å leve litt mer bærekraftig, handler jo også om å minimere forbruket og antallet ting vi eier.

Vi er en familie på 5, så vi har ganske mye ting. Snekkeren er veldig god på rydding, men de tre små musketerer er ikke like drevne. Med altfor mange ting, i altfor mange skap, blir det ofte altfor mye rot. Jeg har ikke noe behov for å stille med et strøkent hjem til enhver tid, men det viser seg ofte at skuldrene mine havner lenger bort fra ørene, når gulvene ikke er fylt opp av sko, votter og lego. For mye ting fører til at det blir for mye å rydde, og etterhvert havner alt i en skuff og alle skuffer inneholder alt. Derfor bestemte jeg meg, inspirert av en eller annen blogg, å ha en minimalistisk måned.

Det går ut på å rydde og kvitte seg med det man egentlig ikke har bruk for. og det som ikke hører hjemme noen steder, hører heller ikke hjemme i mitt hjem. Og det skal jeg gjøre i februar. Tanken er litt hver dag, og jeg har allerede tjuvstarta i skapet i gangen. Der fikk et par av snekkerens luer bein å gå på, og han savner dem heldigvis ikke enda.

Og til deg som lurte: Nei, man minsker ikke fotavtrykket ved å kaste ting. Man minsker det ved å handle mindre. Men hvis man vet hva man har i skapene, så trenger man kanskje ikke å kjøpe nye sokker hver måned (fordi halvparten av dem ligger i noens seng eller bak en kommode eller i den skuffa der det egentlig skal ligge tennbriketter).

Hvis du hiver deg på, vil jeg gjerne høre om hvordan din minimalistiske måned er. Jeg har startet her:

Når de rundt deg tenker som deg.

(Jule)gaver som reduserer fotavtrykket. Del 2

For over femten år siden, reiste jeg som backpacker i Sørøst-Asia sammen med ei som jeg liker over gjennomsnittet godt. Den gang var ikke miljøtanken like sterk i meg som i dag (selv om jeg var miljødetektiv, skrev sinte brev til revefarmeiere og visste at man måtte "bruke hodet, for vi har bare en klode"). Likevel satte vi, sett bort fra flyturen til og fra, ganske lite fotavtrykk på denne turen, og brukte pengene våre på kortreist mat, forholdsvis kortreist øl og lange overnattinger på mer eller mindre (sett gjennom undertegnedes nå 36-årige øyne)  lugubre hotell og i bungalower på stranden.

Vi kom hjem fra reisen like før jul 2001, og til jul 2016 fikk jeg denne i julegave fra den samme flotte dama:

Denne ekstremt søte skapningen bor i en regnskog i nettopp Sørøst-Asia. 

Fra ei anna god venninne, som har vært bevisst på både miljø og etisk forbruk siden lenge før jeg ble kjent med henne, fikk jeg blant annet denne kalenderen fra WWF. Der går også deler av inntektene til arbeid som ikke bare kommer dyrene, men sett i det lange løp hele kloden, til gode.  Og som en bonus er bildene i tillegg veldig flotte.

Hvis du ønsker å kjøpe en gave med mening eller bare støtte arbeidet til de som prøver å ta vare på de økosystemene vi har, kan du sjekke ut disse nettsidene:
http://www.regnskog.no/no/
http://www.wwf.no/
https://naturvernforbundet.no/



Ps. Bildet av den søte apen er hentet fra regnskogfondet sine nettsider. 

(Jule)gaver som reduserer fotavtrykket

Jeg har hatt juleferie. Ikke i flere måneder. Og ikke fra fotavtrykkreduksjonsprosjektet. Men fra blogging. Uplanlagt, men nødvendig. Hverdagene flyr for alle, også for oss som er ganske glade i dem.

Første innlegg på ei stund blir (forhåpentligvis) første innlegget i en serie med (jule)gaver som reduserer fotavtrykket. Litt. Og jeg starter med en gave jeg fikk, som jeg har gått og tenkt på å anskaffe meg selv, men som snekkeren og jeg i år heldigvis fikk fra TO stykker. Så nå har vi dobbelt. Og det passer meg utmerket. For dette er vanligvis forbruksvare.

En liten smakebit av de mest fargerike:

Og hva er det, lurer du kanskje på? Litt stive duker? Tøy til å sy ny sommerkjole av? Blomstrede gardiner fra min mors barndomshjem?

Nei, nei og nei!

Dette er den nye tids plastfolie. Havene oversvømmes av plastrester, og om få år vil i verste fall havet bestå av mer plast enn fisk. Hvis dere er som meg, som sparer på matrester, brusskvetter og baker, så har dere sikkert brukt deres del plastfolie, Disse arkene er laget av bivoks, kan vaskes og brukes igjen og igjen. De kommer i pakker med tre forskjellige størrelser, er miljøvennlige og har minst like god klebeevne som plastfolie. Også på skåler som plastfolien ikke vil feste seg til. De lukter i tillegg deilig av honning.

Illustrasjonen er iscenesatt, da jeg verken var i ferd med å bake brød eller spare på skvetter da  bildet skulle tas.