Handlelister, ønskelister og taklister.

Dette innlegget skal handle om lister. Ikke den typen vi har rundt vinduene, men de vi skriver på ark og henger opp på kjøleskapet, sender til julenissen eller tar med på butikken.

I boka Naiv.Super (1996), prøver hovedpersonen å skape en viss oversikt over tilværelsen ved å lage lister over ulike aspekter ved livet sitt. Jeg har også en hang til å skrive lister. Det er ikke bestandig like populært. Lister over ting snekkeren bør gjøre, for eksempel.

Meg: "Jeg har skrevet ei liste med ting vi bør få ferdig hjemme før jul"
Han: "Ikke gjør det!"
Meg: "Jeg gjør det for å hjelpe!"
Han: "Det hjelper ikke å skrive lister. Det må gjøres..."...

En av listene som virkelig fungerte, var lista vi skrev med middagsmat minstemann liker. Dette kom som et resulat av en lang rekke middager som startet med en femåring som pekte på alt han ikke likte på middagsbordet. Derfor satte vi oss ned og skrev ei liste med tittelen "Husets mest kresne liker dette!", og da han ramset opp både fisk med sprøstekt hale, pizza, bestefars kjøttsuppe, blomkål osv, så viste det seg at han faktisk likte ganske mye.

Lister er en fin måte å skape oversikt på. Både ønskelister, middagslister og handlelister. Og vinduslister gjør jo også sitt til at stua straks ser litt koseligere ut. En gang i tiden hadde jeg ei bok ved siden av senga mi, hvor jeg hver dag skrev en liste med fem positive ting som hadde skjedd den dagen. Og i dag presenterer jeg lista

 "Fem positive konsekvenser ved å redusere fotavtrykket. Litt."

1. Man får satt sin kreativitet på prøve. Innpakningspapir er jo en av de få tingene vi ikke kan resirkulere/bruke på nytt. Så det har jeg så godt som slutta med. Og nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Eller til å pakke inn gaver i det man har for hånden. Feks i en side av et utlest ukeblad.

2. Man sparer tid. For eksempel ved å bruke bruktbutikkene som finnes på ethvert tettsted. Her kan man handle både klær, lamper, gamle donaldblader og bestikk i samme butikk. I tillegg til at det er tidsbesparende, så er det også ganske morsomt. Det å måtte lete litt før man finner det man har lyst på (og enda større glede når det faktisk passer) gir høy grad av tilfredsstillelse.

Tenk å kjøpe seg ei ulljakke og et piano på samme butikk!

3.  Man blir mindre kresen. Alle i familien elsker bestefars kjøttsuppe, men han lager ca ti liter hver gang, og selv med fem storspisere i familien, blir det suppe til lunsj en del dager etter.

4. Man sparer penger.


5.  Man blir sprekere. I hvert fall litt.